Plast og gassfiber

Mitt første møte med glassfiber var når vi støpte speiderkanoer når jeg var 14 år. Dette var før polyester o.l. var farlig, vi sto inne i speiderlokalet en vinter og støpte.

Siden har det blitt ulike mindre prosjekter, men glassfiber er et materiale jeg ikke har jobbet så mye med. Karbonfiber har jeg ikke prøvd meg på enda, men det kommer kanskje. Bimotaen kan trenge en ny bakskjerm, jeg får se om jeg våger meg på det en gang.

Forskjerm

Mitt første prosjekt var å lage en glassfiberskjerm til min luftavkjølte RD350. Denne eksisterer det neppe noen bilder av. Skjermen var en avstøp av den originale, mye tyngre stålskjermen. Her lagde jeg først ei negativ form, som jeg siden støpte skjermen i.

Touringkåpe

Neste prosjekt var kanskje det største så langt, en vinter rundt 1980 laget jeg en touringkåpe til min Z650. Denne kåpa laget jeg på frihånd uten form, fasongen ble bestemt av et rammeverk av tre og ståltråd/netting.  Ikke veldig lett å få til, men det gikk da på et vis. Resultatet (dvs fasongen) ble ikke så veldig bra, men kåpa var i bruk i flere år, komplett med hjemmelaget kåpeglass i Lexan.

Et noe gulnet bilde av Siri som er klar for sitt første primustreff (1985?), ved siden av Z650 med hjemmelaget kåpe og Squire sidevogn.

Racingsete

Ducatien fikk en seteenhet laget i epoksy og glassfiber rundt 1988. Jeg valgte Gjøco epoksy for garasje/industrigulv, pga at den er vannbasert og ikke så illeluktende. Dermed kunne jeg stå i kjelleren i Kvenna å gjøre dette, noe som hadde vært helt utenkelig med polyester. Den eneste ulempen jeg kan finne med epoksy, er at den har noe lengre herdetid enn polyester. Det tar flere dager før den er gjennomherdet. Setet ble laget på en plugg i isolasjonsplate (Styroform?). Jeg lagde aldri noen negativ form, men brukte det som kunne blitt ei form direkte. 

Foto: Patricia Bjerkholt

Dermed måtte jeg selvsagt bruke noe  tid på sparkling utenpå, men siden jeg skulle lage bare en, var det enklest. Seteputa har hatt ulike utforminger, den første var et svart liggeunderlag. Senere brukte jeg skinn utenpå liggeunderlag, mens den nåværende er ca 20mm svart, hard skumgummi fra Biscaya. Fordelen med dette, er at man får god forankring i setet, man sklir ikke.

Setet er festet i ramma med "snepperter" til kjøkkenskapdører, kjøpt på det lokale byggevarehuset.

Senere fikk Ducatien også en bakskjerm, som egentlig var forma til RD350 forskjermen.  Gjenbruk i praksis. Skjermen sees også på bildet over.

Kåpeglass

Bimotaen har fått racingplast, men den har kjøpte jeg ferdiglaget. Imidlertid har jeg laget kåpeglasset sjøl. Dette er en dobbeltkrum konstruksjon. For å lage dette kåpeglasset, lagde jeg først en noenlunde korrekt form i isolasjonsplate, som jeg formet med rasp. Så helte jeg over gips, og la det originale kåpeglasset oppå. På den måten fikk jeg en positiv plugg som jeg kunne bøye det nye glasset over. Så er det bare å varme ei plate i stekeovnen til ca 180 grader, og slippe den over forma. Litt hjelp med en varmluftpistol, og man har et nytt kåpeglass. Første forsøk var ikke helt vellykket, det fikk noen ekstra bulker, men er godt brukelig. Jeg har i hvert fall brukt det i 2 sesonger.