Ducati Mille S2, 1986 modell.
Dette er den sykkelen jeg har eid lengst, jeg kjøpte den høsten 1986, da den hadde gått en sesong. Den har gjennomgått store endringer i det estetiske, men motormessig er den nokså urørt. Bildet over er fra midten av 90-tallet, med originale bremser, men med ny forgaffel.
Jeg har kanskje kjørt rundt 60000 km med denne, jeg vet ikke, da den har gått uten speedometer mange sesonger.
Mye tid har blitt brukt på bane med denne også, det var denne jeg tok RR debutantkurset med i 1989 på Karlskoga.
Bilde fra SDK's banedag på Rudskogen 2002, fotograf Björn Lönn, SDK. Flere bilder fra dette arrangementet finnes på http://hem.passagen.se/pumpe/norge/
Modifikasjoner:
Siden en Ducati på 80-tallet i beste fall kunne anses som et emne for egen videreutvikling, har jeg tatt utfordringen og gjort dette til min egen sykkel. Resultatet er en rat-bike som fungerer bedre nå enn da den kom ny fra Bologna.
Setet er hjemmelaget, etter en ide av 750 Sport fra ca 1973.
Gaffelen er en 41.7mm M1R komplett med kroner fra Paso 750. Denne kjøpte jeg splitter ny hos Løvaas for noen år siden. Utstyrt med White Power fjærer og oljemengde i henhold til WPs anbefalinger, ble dette riktig så bra. Ujusterbart svart stål 42mm clip-on styre fra Biscaya, jeg vet ikke fabrikanten. Forskjermen er en Honda VF750 eller noe slikt.
Bremsene er ombygd av Kvenna Mekaniske til 4-stempels kalipre vha hjemmefreste adaptere. Bak har den fått liten, lett, hjemmelaget bakskive og ny mindre kalipper. Jeg sparte ca 1500g uavfjæret, delvis roterende vekt på bakhjulet! Foran har jeg 5/8" Nissin pumpe med ekstern væskebeholder. Selvsagt stålomspunnede slanger.
Bakbremskaliperen er plassert under svingarmen, og så langt fram som mulig, for å gi den uavfjærede vekta så kort vandring som mulig.
Eksosanlegget er ulike modeller for ulike behov, men det er som regel alltid 2-1 med potta på venstre side. Jeg har 3 ulike potter, en SuperCrap, en Gianelli og en ukjent NCR-replica. SuperCrap potta på bildet over t.v. er jo justerbar (som vanlig), men om den skal låte under 102db, går motoren dårlig med den dyseoppsettet jeg nå har. Den ukjente NCR replica potta over t.h. gir akkurat 105 db, målt etter den gamle normen hvor stempelhastigheten tas i betraktning. Etter ny norm med bare turtall, har jeg ikke sjangs til å komme inn på noen bane med noen av pottene, da må det originale Silentiumanlegget på plass.
Tenninga er Lucas Rita, som har vist seg å fungere bra i mange år, på tross av navnet.
Motoren er urørt innvendig. Ytelsen er antatt å være rundt 80HK, rødstrek på 7500, kan dras til 8000 til festbruk.
Starteren er fra Suzuki GS500. Dette er en Nipon Denso, utvendig identisk med den originale, men med bedre dreiemoment. Den originale sa takk for seg ganske tidlig, jeg kjørte med dyttestart i mange sesonger uten de store problemene, men ettersom alderen stiger, er knappestarten god å ha.
Forgasserne er de originale 40mm Dell'Orto, med K&N ovale filtre. Dyseoppsettet er justert etter åpne filtre og anlegg.
Instrumenteringa begrenser seg til et oljetrykkmanometer og en turteller, evt speedometer, avhengig av bruksområde.
Hjulene er de originale. Jeg kjørte noen sesonger med et Marvic Streetline 3.5x16 fra en Montjuich, men dette blir litt for ekstremt. Dette hjulet er derfor solgt, og frister nå tilværelsen på en 750F1 som er bygd om til å ligne en Montjuich.Dekkene er Avon, 110/80x18 AM22SC foran og 120/80x18 AM18Race bak. En kombinasjon som har vist seg å fungere meget bra.
For øvrig kan jeg anbefale www.ducatimeccanica.com for de som har slike interesser.
