Erfaringer fra en som begynte
med racing altfor seint.
Å lære seg å kjøre
speedway i en alder av 40+ er ikke så helt enkelt, i hvert fall ikke for meg.
Jeg har erfart det samme på asfalt, at det å lære seg en korrekt kjøreteknikk
er en møysommelig prosess. Når man konverterer fra asfalt til grus, er det
mange nye ting som må trenes inn. Den grunnleggende teknikken er for så vidt
den samme, men det er allikevel mye nytt som skal læres. Jeg tror bestemt at
det er bedre å gå andre veien, altså å lære seg å kjøre på grus først, og siden
flytte seg over til asfalt.
Her
er litt om hvordan jeg kom i gang som oldboys speedwaykjører.
Dette er på ingen måte en
lærebok i speedway. Jeg kan ikke engang påstå at jeg kan kjøre speedway, men
for andre med samme utgangspunkt, håper jeg noe an dette kan være nyttig.
Utgangspunktet mitt var 25 års erfaring fra tung MC på vei, noen år på
asfaltbane, men ingen direkte racingerfaring. Jeg er ikke spesielt flink til å
kjøre MC, men synes det er veldig moro å prøve å få det til. Hvorvidt jeg
egentlig får det til, kan diskuteres. Etter 1,5 sesong med speedwaytrening, har
jeg fortsatt problemer med både fart og teknikk. Jeg blir etter i de fleste
heat jeg starter, men av og til kan jeg klare å komme i mål før noen andre. Den
største utfordringen akkurat nå (høsten 2004), er å stole såpass på
kjøreteknikken at jeg tør å holde en god fart inn i svingen.
For å se hva de
ordentlige speedwaykjørerne driver med, sjekk ut de som kan det. Noen linker er
i bunnen av siden.
Bakgrunnen
Jeg har jo Basserudåsen
bare 15-16 km hjemmefra, så jeg har vært og kikket på speedwayløp noen ganger.
I mange år har jeg synes at det ser fascinerende ut. Reglene er enkle, det er
kjapt og effektivt, og alle kan forstå hva som skjer, ulikt et roadrace eller
crossløp, hvor det er vanskelig å følge med ettersom førere begynner å ta
hverandre igjen med hele runder.
Jeg
begynner med speedway
Det hele begynte våren
2003, når jeg ble bedt med på garasjefest hos Gunnar Kristiansen, en av NMK
Kongsbergs speedwaykjørere. Gunnar er pensjonist, tidligere norgesmester i
250cc speedway, og er fortsatt en forkjemper for 250-klassen, en klasse som i
praksis er borte fra moderne speedway og langbane, men som blir holdt i hevd av
Gunnar og noen få andre i oldboys sammenheng. På denne festen ble det fastslått
at jeg, som hadde kjørt så mye sykkel men aldri vært med i race, måtte begynne
med speedway. Jeg ble tilbudt mer eller mindre komplette sykler til en billig
penge, mange var ivrige på å få meg i gang. Sjøl var jeg litt tent på ideen,
men hadde det ikke så travelt med å komme i gang. Siden NMK Kongsberg skulle
arrangere NM i 500-klassen i 2003, fikk jeg litt innsikt i planene for NM på
denne festen. Jeg fikk også høre om hvor moro det var på oldboys samlingene som
blir arrangert hver sommer, på ulike speedwaybaner.
Jeg tenkte ikke så mye på
det etter at festen var slutt, men det var det tydeligvis andre som gjorde.
Senere på sommeren, i Juni en gang, ble vi bedt på grillparty hos Peer Bakke, en annen MC-sport-aktivist på Kongsberg.
Peer er aktiv i både oldboys speedway, old star MX og classic MX. Han fastslo
at siden han hadde 2 speedwaysykler, kunne jo jeg bare ta med meg den ene, og
begynne å trene. Det skulle være et oldboys treningsstevne 2 uker senere, og
der skulle min debut være. Jeg rakk 2-3 treninger, men syntes ikke akkurat at
jeg fikk noen særlig dreis på kjøringa. Uansett, de andre i NMK Kongsberg
oppfordret meg til å stille på treningsstevnet, det var ikke så farlig mente
de. Jeg var redd for å være i veien, og å bli tatt igjen av de andre med en
runde. Løsningen på dette, var at arrangøren Kåre Heia lagde en egen
rekruttklasse for meg og en annen som også var ganske fersk. Jeg gjennomførte min
første treningssamling med 4 klare 2. plasser i rekruttklassen, og fikk blod på
tann.
Sommeren gikk, og det var
trening hver tirsdag. Jeg fikk etter hvert litt mer drag på svingteknikken, og
innså at jeg måtte skaffe meg min egen sykkel, jeg kunne ikke låne Peers Jawa i
det uendelige. Resultatet ble at jeg solgte hele mitt lager av Cucciolo og
deler for 12000 kr, og kjøpte så Peers Jawa for samme sum. Jeg var blitt
speedwaykjører!
Senere på høsten var jeg
med på Kalaracet for første gang. Jeg torde ikke kjøre med Jawaen, så jeg lånte
Fredriks Monark
125. Langbane er rett og slett skikkelig artig, og jeg begynte straks å lure på
hva jeg skulle kjøre med året etter. Fredrik måtte selvsagt ha sin egen Monark
i 2004, i 2003 hadde han ikke fått lisens enda, det var grunnen til at jeg
kunne låne sykkelen.
Første helg i september
var det nok en treningssamling på Basserudåsen, og da var jeg med i klassen som
populært kalles 50-, altså oldboys under 50 år. Jeg opplevde da å kjøre fra andre
for første gang. Ikke akkurat alle sammen, men jeg kom faktisk ikke sist i alle
mine heat. Jeg var hektet.
Veien
videre
Gjennom vinteren 2003
fant jeg ut at speedway var vel og bra, men langbane var også morsomt. Jeg
bestemte meg for å bygge en saktegående langbaneracer, men det er en annen historie.
Imidlertid viste 2004-sesongen at når det gjelder langbane, er speedwaysykkel
på langbane er en grei kombinasjon på mitt nivå. I 2005-sesongen er det
planlagt en serie med 3 langbaneløp for veteransykler. Der kan min 884 ikke
brukes, den er for ny. Dersom jeg får starte i en slags gjesteklasse, er det jo
greit, men dersom det ikke er mulig, må den saktegående bli løsningen.
2004 sesongen ble litt
mer aktiv enn 2003, da var jeg med i Brumunddal, Herning og Basserudåsen + Kala
og Stengelsrud (langbane). Jeg har fortsatt store problemer med å holde følge
med de andre, men mot slutten av sesongen (etter siste treningssamling) synes
jeg at jeg har fått kjøreteknikken bedre til. Håpet for 2005-sesongen var at
den ville bringe meg nærmere de andre i klassen 50-, kanskje jeg kunne henge
med i noen av heatene.
2005-sesongen ble ikke så
aktiv som 2004, ihvertfall ikke når det gjaldt antall race på bortebane. Men
jeg trente mye, og synes etterhvert jeg fikk bedre tak på teknikken. Mot
slutten av sesongen var jeg med i 3 løp, og tok poeng i alle. Jeg kom riktignok
sist i klubbmesterskapet, men ikke på Vinsvoll eller i Kongsberg Speedweekend.
På Vinsvoll tok jeg min første 2-poeng (2.plass) i et heat! For min del ble det
bare et langbanerace (Speedweekend) i 2005, og det er for lite. Når så treninga
er begrenset til 2x3 runder, kommer jeg ikke igang før det er for seint. Jeg må
kjøre mer enn det, skal jeg ha noen sjangse til å holde en realistisk
hastighet. Jeg gikk også over til å kjøre i crossutstyr på speedwaybanen mot
slutten av sesongen, men bruker fortsatt skinndress på langbane. Fordelen med
crossklær er jo åpenbar, de er mye lettere og luftigere. Dette gjør at man
holder bedre ut, og ikke blir så fort varm og sliten, spesielt på varme dager.
Disse bildene tok Even en
av de siste treningsdagene i 2005. Her kjører jeg med crossklær, og føler at
teknikken begynner å bli bedre. Men det er fortsatt langt fram, og de beste
kommer jeg aldri til å kunne holde følge med. Men moro er det lell!
Noen
råd til andre nybegynnere
Man skal vel være
forsiktig med å gi råd når man ikke behersker temaet selv, men uansett, her
kommer noen av mine erfaringer som middelaldrende speedway nybegynner.
Kjøreteknikk
Når det gjelder
kjøreteknikk, er det mange som er bedre enn meg til å forklare dette. Søk råd
hos erfarne førere.
For å gjøre det enklere
for deg selv, har jeg noen råd:
- Det åpenbare utgangspunktet er jo at man
må prøve å bli en del av et miljø hvor det finnes erfaring. Det finnes
noen klubber i Norge som har aktive speedwaymiljøer, men ikke så veldig
mange. For en oversikt over klubber og baner, se www.speedway.as, www.bauer-speedway.com eller www.motorsykkel.no.
- Les Stan
Bradbury's training notes. De er nok skrevet for noe år siden, men det jeg har i hvert fall
funnet mye nyttig der.
Basis for
speedwayteknikken er sladden gjennom svingene. For en nybegynner er det noen
ting man kan passe på for å komme lettere til målet:
- Hjulspinn gir sladd. Mye grep på
bakhjulet gir lite hjulspinn. Mye grep gir bra akselrasjon. Kunsten er å
finne den optimale balansere mellom hjulspinn og grep i enhver
sammenheng.
- Pass på lufttrykket i bakhjulet. Mindre
luft = mer grep og omvendt. Juster etter dekkets beskaffenhet (nytt
dekk = mer luft), banen (glatt bane = mindre luft) osv. Utgangspunktet for
en nybegynner er 10-12-15 psi, avhengig av ulike faktorer. Når du blir
flinkere, kan du gå ned i området 7-10 psi.
- Velg en utveksling som er lav nok. De som
kan det, kjører på full gass hele runden. Gear så lavt at du kan holde
spjeldet ganske åpent gjennom svingen, i det minste. For høy gearing gjør
det vanskeligere. Mine erfaringer når det gjelder gearing er her.
- Juster kjeden slik at bakhjulet kommer i
bakre halvdel av justeringsspalta. Lengre akselavstand = mindre grep =
lettere sladd / hjulspinn. Ta ut / sett inn ledd i kjeden når du bytter
bakdrev til annen størrelse, for å kunne plassere hjulet der du ønsker.
- Noter deg hva som funker for deg, slik at
du kan finne tilbake til "de gode parametrene". Ulike
baner og værforhold
- Kom deg framover på sykkelen i svingene.
Lite vekt på bakhjulet = mer hjulspinn.
Om du er av dem som liker
å gå på kurs, arrangerer Varg-Olle sladdskole i England og Sverige. Også Henrik Bauer Hansen i NMK Oslo tilbyr opplæring. Ellers
får du selvsagt instruksjon i et hvert aktivt speedwaymiljø i Norge.
Sykkeltyper
Det er i praksis to typer
sykler, når vi snakker om 500cc. Ståer og ligger.
Ståerne er de eldste syklene, de har stående motor, med sylinderen vertikalt.
Ståerne grupperes i 2 undergrupper, 2-ventil og 4-ventil. Liggerne kom på
begynnelsen av 90-tallet, og har en sylinder som heller framover. Liggerne er
nok noe enklere å lære seg å kjøre med, de har et lavere tyngdepunkt, og
steiler ikke så lett. Forskjellen i kjøregenskaper er neppe så veldig stor, i
oldboys sammenheng er det uansett de beste kjørerne som vinner, uavhengig av
maskinmateriellet.
Ståer med
teleskopgaffel.
Ligger med vippegaffel.
Videre har vi to typer
forgaffel, svingarmsgaffel (vippegaffel) og teleskopgaffel. Jeg har aldri sett
en ligger med teleskopgaffel, men det finnes kanskje. Vippegaffel finnes på
både ståer og ligger, og har demping, i morsetning til teleskopgaflene som som
regel har kun fjæring. Det samme gjelder her, at den nyere vippegaffelen er noe
enklere å kjøre med, men forskjellen er neppe enorm.
Når det gjelder rammer,
er det mange fabrikanter, Jawa, Antig, Godden, Stuha og andre.
Motorer lages i dag (dvs
liggere) av Jawa, GM og Masek.
Av eldre motorer finner
du også engelske Godden (fram til rundt 1990) og Weslake
(fram til 1980?), samt JAP (fra 50-tallet). Jawa dominerte markedet med sin 2-ventilsmotor
fra en gang på 60-tallet. I tidsperioden mellom JAP og Jawa var tsjekkiske ESO
ganske suverene. Det er tre viktige parametere som kjennetegner de ulike
motorene, uavhengig av fabrikant:
- Antall ventiler. De eldste motorene har
2-ventil topper og støtstenger. I bl.a. Danmark er det egen klasse i
oldboys race for disse motorene.
- Tenningssystem. Magnet m/stifter eller
elektronisk tenning. Elektronisk tenning er helt klart en fordel, sett ut
i fra et ønske om så lite vedlikehold som mulig. Noen bygger også om
sine eldre motorer som Jawa og Weslake med nyere elektronisk tenning.
- Smøresystem. Eldre motorer har
"total loss", dvs at olja dumpes ut på bakken etter å ha gått
gjennom motoren en gang. Det er altså ingen retur av olje til noen
oljetank. Olje fylles fortløpende i en separat tank, eller ramma brukes
som tank. Det er ikke lov å dumpe olja på banen lenger, på slike motorer
må man derfor ha en flaske eller tank som samler opp olja. Nyere motorer
har sirkulasjonssmøring, og våtsump. Typisk kapasitet er 5-6dl, og man
bytter olje etter hver trening / løp.
Til oldboys bruk vil jeg
anta at GM og Jawa er de mest aktuelle motorene, om du velger en ligger, siden
det er de typene som blir mest brukt i eliteracing. Dermed finnes det god
deletilgang, og mange som har mye kunnskap om disse. Om du er ute etter en
veteransykkel, er alle de nevnte aktuelle, og har ulik grad av tilgjengelighet
på deler.
Personlig har jeg ikke
nok erfaring til å mene noe om hva som er bra, hva som funker, og hva man bør
holde seg unna. Uansett, om du velger noe mange andre har, tror jeg det er et
greit valg. I dag er vel en eller annen kombinasjon av GM, Jawa og Antig mye
brukt. Fordelen er at alt går stort sett om hverandre, man kan godt sette en GM
motor i ei Jawa ramme. Antig og Stuha rammer tar både GM, Masek og Jawa
motorer, osv.
Om du vil kjøre 250cc i
oldboys, er nok tilbudet av brukte sykler heller lite. Da snakker vi nok om å
bygge en sykkel selv. Disse er ofte basert på ei ståer-ramme med en eldre 250cc
crossmotor i. Kravet er 2-takt, en sylinder og luftavkjøling.
Hva
koster det å komme i gang ?
- Kjøp en så god (ny) sykkel som du har råd
til. Det er ikke stas å bli stående trening etter trening med materiell
som ikke funker. Til å begynne med er det om å gjøre å få kjørt så mye som
mulig, ikke å sku. Om du vil skru, lær deg å kjøre først med en god
sykkel, så kan du heller kjøpe en veteransykkel å sku på når
kjøreteknikken sitter.
- Jeg betalte 12000 for min
Jawa, og den
funker bra. Et råd jeg fikk før jeg kjøpte min første sykkel, var at man
må finne seg i at å komme i gang med speedway vil koste ca 15-20000 kr.
Ingen selger fullgode sykler for under 10000, men man kan selvfølgelig
komme over et kupp. Dette kommer av at en hel overhaling av en havarert
motor fort beløper seg til 8-10000kr, og da sier det seg selv at en sykkel
med kjent historie og nyoverhalt motor, vil koste mer enn 10000.
- Ikke spar på kjøreutstyret, som betyr mye
for din egen sikkerhet. Sjøl brukte jeg ca 3000 på utstyr, dette var crosshjelm
med briller pluss brukte støvler med slepesko. Resten av utstyret hadde
jeg fra gate/banebruk: en skinndress, ryggskinne og racinghansker. De
fleste vil nok foretrekke crosshansker, det kommer nok jeg også til
å kjøpe om ikke så lenge. Mange kjører i crossutstyr, og mange kjører med
spesielle speedwaydresser i kvelar eller skinn. En god, brukt
gateskinndress gjør også nytten, så lenge du har plass til ryggskinne. Om
dressen ikke har kne, albue, skulder og hoftepolstringer, kan du bruke
crosspolstringer under dressen om du har plass..
- Regn med å overhale motor for 4-8000 kr
når det trengs (dvs i løpet av vinteren), isteden for å kjøre til det
smeller. Jeg har hørt en tommelfingerregel om at en motor bør sees over
etter et forbruk på 100 liter metanol. Dette vil i praksis si 2-3 oldboys
sesonger, avhengig av bruk.
Linker
til noen som kan dette: