4 runder på Imatra; eller nok en pilegrimsferd

En av fordelene med å ha en jobb hvor man blir sendt ut for å jobbe i all verdens avkroker, er at man havner utenfor allfarvei, på steder man ikke ellers hadde tatt seg bryet med å reise til. 

I løpet av det siste halve året har jeg vært 4 turer til Finland, de 3 første var til Heinola, en liten by nordøst for Lahti. Den fjerde turen derimot, var til Puhos, noe som vel best kan beskrives som ei lita grend i skogen ved russergrensa. For å komme dit, kan man kjøre via Lappeenranta og Imatra.  

Imatra! Bare navnet sender tankene hen på de gamle helter som Jarno Saarinen og Tepi Lansivouri, King Kenny, Anton Mang og de andre fra 70- og 80-tallet. I årene jeg drev og funderte på om jeg skulle våge meg helt til Anderstorp for å se på RR-VM, hørte jeg selvsagt om at uka etterpå var VM-sirkuset i Finland, på Imatra, banen jeg aldri hadde sett. Jeg kom meg til Anderstorp noen år, men Imatra ble bare en vag drøm i det fjerne.

Men nå har jeg sett den. Imatra er en ganske vanlig finsk by, med strandlinje til sin innsjø, og med grense mot Russland. Jeg kom dit en søndags kveld, og spurte en ung jente på nærmeste bensinstasjon om hun visste hvor racerbanen hadde vært. Racerbane? Neeei, hun dro på det. Så kom en litt eldre (men fortsatt ung) mannlig ekspeditør, jeg tok sats igjen, og spurte. Joda, han hadde hørt om den, den var på andre sida av elva. Om han kunne vise meg på et kart? Jo, han tok fram et gratis reklamekart, men ble brått uskikker. Det var vel omtrent der? Eller kanskje slik? Nei, dette var nedlagt før han ble født. Han ga opp, men jeg ga ikke opp, og dro dit han trodde det var.

Der var det nok en bensinstasjon. Bak disken to finske damer i 50-60 årene. Jeg ble litt skeptisk, de var jo gamle nok til å huske, men kunne de engelsk? Jeg tok mot til meg, dro fram kartet og spurte den ene. Blink! Hun lyste opp; dette hadde hun greie på! Hva ville jeg egentlig vite om racerbanen? Øhhh, jeg bare lurte på hvor den hadde vært? Jo, det skal jeg si deg; den var akkurat her! Start/mål var rett bakom bensinstasjonen her, så dro de bortover mot krysset du ser der, over brua og inn i første skarpe høyre i rundkjøringa du ser der borte under trærne. Så gjennom en høyre/venstre S, inn i en allé av gamle eiker (hvor det ble drept en fører en gang), over en bakketopp og oppover ”the front straight” langsmed elva, hvor de hadde start/mål på den ”nye” runden. Så hard innbremsing mot en 90 graders høyre, over jernbanelinja, og bortover i boligstrøket mellom telefonstolper og annet rask. Der var det også en høyre/venstre kombinasjon, før man krysser den store hovedveien og går inn i et nytt boligstrøk. Ved første kryss tar man atter til høyre, og nedover ”the back straight” over jordet til den lokale bonden. Så kommer man inn i bebyggelsen igjen, tråkler seg gjennom et par kryss og ei kort slette, krysser den nye hovedveien i rundkjøringa, over målsletta og er tilbake her ved bensinstasjonen. Det var den gamle ruta. Den nye gikk rett ned hovedveien etter jernbanen, denne runden var kortere, og ikke så morsom. Var det noe mer du lurte på?

Vel, det var det sikkert, men jeg kom meg ikke til å spørre. Jeg tomlet ut i leiebilen med et stort glis, her skulle det kjøres! Inn i Skodaen og ut på banen. Morsomt! Tilbake ved bensinstasjonen måtte jeg bare ta en runde til. Så en til på den ”nye” runden, og så enda en. Så måtte jeg prøve å komme meg videre til hotellet, men jeg var ihvertfall en opplevelse rikere. Jeg har kjørt på Imatra! 

Hovedinntrykket er at på denne banen må det ha gått fort. Ordentlig fort. Samtidig er asfaltkvaliteten ganske dårlig nå, jeg håper den var bedre mens banen var i bruk. Strekket fra alleen, over kulen og opp til krysset ved planovergangen over jernbanen er ca 1400m, jeg antar at de modige kunne holde full gass hele veien der, til tross for en svak sving oppover langs elva. Sletta nedover igjen er minst like lang, men har noen svake kurver og kuler. Spesielt planovergangen med jernbanesporene ble lagt merke til av journalistene verden over. Det var kanskje ikke så mange andre VM-baner fra 60- 70- og 80-årene som hadde slike "fasiliteter".

Slik så det fortsatt ut ved planovergangen når jeg var der, men Kenny Roberts hadde dratt hjem.
Dette bildet er fra Colin MacKellars bok YAMAHA all factory and production roadracing twostrokes from 1955 to 1993

Når jeg kom fram til kunden (reisens egentlige mål), viste det seg at han hadde bodd 5 år i Imatra, og kunne fortelle at fram til for ikke så veldig mange år siden hadde banen vært oppmerket med maling i veibanen, men at det hadde blitt borte etter hvert. Det er også en minneplate i alleen der den uheldige forulykket, men den hadde jeg ikke lagt merke til. Det ble et oppdrag for hjemturen. Ei uke seinere var jeg tilbake i Imatra, og kikket etter minneplata. Den bærer følgende ord til ettertanke:

Vernon Walther Cottle
Couragous english sportsman
rode his last race here
 
14.4.26 - 6.9.64
III Imatranajo 29-30.8 1964

 

Linker:

Mr. Cottle er nevnt i Classic Motorcycling memorial tribute.

En flott finsk side tilegnet Imatra. Om du ikke kan finsk, nyt bildene, f.eks dette som viser den gamle "back straight", så vidt jeg kan forstå.

En imponerende samling med racingfotografier, (også litt fra Imatra), finnes hos www.pejer.se Den kan trygt anbefales alle som har interesse av skandinavisk og internasjonal roadracing, både før og nå.

Det er også mange andre som har skrevet om Imatra. Den finnes bl. a. beskrevet på e-tracks og racefoto.se