Invercargill.
The
southmost city in the
Burt
Munros hjemby.
Bert (seinere Burt) Munro bodde på Sørøya i New Zealand det meste av sitt liv. Han bodde også en periode i Austraila. Jeg ble oppmerksom på ham gjennom filmen ”The world’s fastest Indian”.
Munros liv besto i stor grad av MC i ulike former, noe som kanskje var en av grunnen til at jeg ønsket å finne ut mer om ham. Han lagde egne deler (f.eks råder, stempler, toppventilerte topper til Indian Scout, både 2 of 4-ventilerte) og trimmet sine sykler på et nivå jeg aldri kan få til. Filmen hadde norsk tittel ”En høyst uvanlig mann” og det var Bert Munro helt klart. Jeg skal ikke skrive så mye om Munro her, men alle som er interessert i mekanikk, gamle gubber og motorsport bør forsøke å få sett denne filmen.
Siden jeg har en jobb som innebærer en del reiseing til fjerne strøk, prøver jeg å få med meg ting av interesse der jeg ferdes. I november 2007 måtte jeg besøke 2 kunder på New Zealand, en i Taupo, og en i Gore. Gore er jo rett nord for Invercargill, derfor øynet jeg nå en sjangse til å lære mer om Munros hverdag.
Uansett, når jeg kom til Invercargill en søndags ettermiddag, tenkte jeg at jeg skulle prøve å spørre meg litt rundt, for å finne ut om Munro var en mann de husket, eller om ryktet hans bare var noe filmen hadde skapt. Jeg trengte ikke å engste meg. Når jeg kom inn på turistkontoret, kjørte de filmen på en stor flatskjerm på ene veggen. De skulle ha en spesialutstilling på museet seinere samme måned. Jeg spurte om det var noe å se, f.eks en sykkel eller annet? Joda, sykkelen sto på utstilling hos Hammer Hardware, en jernvare i sentrum. Jeg kjøpte ei Tskjorte, takket for meg og gikk for å finne Hammer Hardware. Når jeg kom dit, var det stengt (dette var jo en søndag). Etter å ha trykket nesta flat mot vinduene, fikk jeg se at det var aktivitet inne i butikken! Jeg banket på døra noen ganger, og etter hvert kom en ulastelig antrukket herre og åpnet, og lurte på hva jeg var for en. Jeg la fram mitt oppdrag, å finne verdens raskeste Indian for å se på den. Han avviste meg høflig, de hadde stengt, men åpnet igjen i morgen tidlig. Jeg måtte da ty til mine beste overtalelsesevner for å forklare at jeg hadde reist halve jorda rundt (nesten) bare for å finne denne sykkelen, og at dagen etter var uaktuell, siden jeg da måtte være i Gore før Hammer Hardware åpnet.
Etter å ha sett på mitt bedende oppsyn ei stund, sukket han og slapp meg inn. Han viste meg innover i butikken, og bakerst blant hagetraktorer o.l. sto ikke bare en, men 3 sykler! Den originale Indianen (uten kåpe), en kopi, bygd for filmen, og sist, men ikke minst Munros Velocette. Jeg takket for tilbudet, og tok noen raske bilder før jeg skyndte meg ut igjen.
Her er verdens raskeste Indian!
Munros Velo.
Jeg tok også en liten runde rundt i distriktet for å finne andre ”hellige steder”.
Oreti Beach, hvor Munro kjørte mange race. Han brukte også denne stranda som teststripe.
Rett før du kommer til stranda, har den lokale klubben sitt anlegg.
Ute ved veien står dette skiltet
Litt nærmere klubbhuset og banene er det et annet skilt
Southland MC klubb driver med alle grener, virker det som. Det var denne klubben som oftest arrangerte race på Oreti Beach når Munro var deltager.
De arrangerer fortsatt race på stranda. Her er et klipp fra NZ tv jeg fant på YouTube