Oppdatert januar 2020

Den uferdige Historien om min uferdige Ducati 175cc langbaneracer.

Starten, frøet såes

Det hele begynte for mange år siden, trolig rundt 1988. Jeg kom i snakk med en veteran-mc-kjører fra Vestfold, som hadde mye rart liggende. Når vi (dvs NVMC avd Kongsberg) så arrangerte Skogsløpet 1991 i Kongsberg, ble kontakten ytterligere styrket. Jeg inviterte meg på hjemmebesøk, han hadde både høner og gamle motorsykler, vi hadde altså litt av hvert til felles! Noe av det som trakk, var det faktum at han hadde en Ducati 175cc motor liggende. Dette er jo på mange måter den første kamskaft/kronhjul/bevelhead/Königswelle Taglioni-motoren (det er jo ikke det, men den første i volumproduksjon), og siden jeg har den siste (min Mille), tente jeg på ideen om å samle sammen til en slik sykkel.

Som så ofte før i veteransammenheng, var salgsviljen lav. Han hadde ikke noe spesielt bruk for motoren, men det var nå artig å ha den... men vi kunne jo gå ut i skjulet og ta en titt. Der lå den i ei blå plastkasse. Litt skadet, den mangler noen kjølefinner foran. Men hva er dette? Her mangler det da noe mer?  Motoren er ombygd! Aha, en racer! Pulsen steg. Kickakselen manglet, og var erstattet av en plugg i blokka. Det samme gjaldt generatorledningene. Hva var historien til denne motoren, tro? Eieren visste ikke. Han visste ikke helt hvor den kom fra, men han hadde fått den av en kar i Skien, om jeg ikke husker feil. Jeg måtte dra hjem igjen uten noen Ducatimotor, men tenkte stadig på denne fine racermotoren som bare lå uti skjulet på småbruket i Vestfold.

Skogsløpet skulle også arrangeres i 1992, og da traff vi hverandre igjen. Da benyttet jeg meg av en litt sleip taktikk, siden han hadde med seg kona. Ved hjelp av henne, fikk jeg ham til å innse at han hadde mye mer bruk for 1500kr enn en defekt motor i skjulet. Siden han ikke direkte nektet, dro jeg til Vestfold kvelden etter, og gjorde handel. Så fikk jeg motoren hjem, og la den i mitt skjul på mitt småbruk. Der hadde den det jo så mye bedre. Dvs, den ble lagt i ei hylle på verkstedet, senere kjent som Kvenna Mekaniske

En idé tar form

Tida gikk, og motoren lå. Rundt 1994-94 ble jeg aktivisert i NMK Kongsberg, som trialfar. I den forbindelse kom jeg i snakk med en del eldre medlemmer i NMK, som hadde en fortid (og framtid, skulle det siden gå opp for meg) som speedway/langbanekjørere. Siden roadracing/TT var nesten ukjent i Norge tidlig på 60-tallet mens speedway nærmest var en folkesport, mente jeg at racermotoren måtte ha vært brukt på norske rundbaner. Da var jo rundbaneguttene fra 60-tallet de rette å spørre. Jeg spurte Gunnar Kristiansen og Johan Grosvold, og det var absolutt blink. Det viste seg at Knut Bergan, en av kameratene i NMK-gjengen fra tidlig 60-tall hadde hatt en slik sykkel, han hadde til og med kjørt speedway med den. Det tragiske var at han også ble drept i en ulykke på samme sykkel, riktignok ikke på bane, men i et veikryss i Tønsberg, hvor han hadde blitt påkjørt av en bil. Jeg fikk blod på tann, kanskje det var Bergans motor jeg hadde fått tak i? Imidlertid kunne de som kjente historien fortelle at det var lite trolig. Arne Becker, Ducatiforhandler på Kongsberg og selv aktiv motorsportsutøver, hadde tatt sykkelen tilbake og lovet familien at den aldri mer skulle brukes. Og det holdt han trolig. Imidlertid er det ingen som kan gjøre rede for hvor vraket ble av. Uansett, dette var en god historie, nå 30 år senere. jeg spant videre på den, og tenkte at denne motoren fortjente å komme tilbake i et passende speedway/langbanechassis. Men ungene vokste, og jobb og familie tok sin tid, og dessuten hadde jeg jo ingen steder å kjøre verken speedway eller langbane, jeg visste ikke da at det var et aktivt oldboys miljø rett ved siden av meg.

Speedwaybasillen tar meg, her skal det bygges!

Så kommer vi fram til 2003, hvor jeg ble bitt av speedwaybasillen. I den forbindelse ble jeg jo også bitt av langbanebasillen, men torde ikke tenke på å kjøre en 500cc langbaneracer. Derfor dukket Ducati 175-prosjektet opp igjen i bevisstheten. Jeg hadde jo også begynt å vanke litt i classic-cross miljøet (NVMC Motorsport), og kom i kontakt med Per Gavik, som faktisk hadde en Godden langbanesykkel uten motor å unnvære. Etter litt betenkningstid ble den med meg hjem etter et NVMC-møte vinteren 2003/2004.

Jeg begynte å kikke på Goddenprosjektet mitt, og la merke til at her manglet det litt av hvert. Jeg fortalte jo også om dette i oldboysgjengen, og Gunnar kom på besøk for å inspisere prosjektet og gi gode råd. Han kunne fastlå at det eneste som var Godden, var trolig motorplatene og kanskje svingarmen. Resten var en sammenrasket Jawa speedwayramme med gaffel, to hjul som ikke passet til ramma og lite annet. Jaja. Man har da dreibenk. Jeg begynte med småtingene, og lagde hjulaksler og styreklammer. Bestilte litt deler (bl.a bronseforinger til gaffel) av RL Racingshop. Så nå har jeg ei Jawaramme med Godden svingarm, et 22" Jawa bakhjul med passende aksel og en Jawa forgaffel med 12mm aksel og et gammelt engelsk 23" forhjul med stålfelg og 1/2" akselhull. Men slikt lar seg ordne i dreibenken, så nå passer snart hjulet i gaffelen..

Kan det bli racer av dette?

Motoren delte jeg opp ei vinternatt, og så at den er slett ikke så dårlig. Riktignok har den vært skrudd i hjel av noen som tydeligvis ikke har hatt tilgang på deler, jeg ser at de har laget mange deler sjøl. Råde og rådelager er utslitt, men sylinder og stempel ser OK ut. Toppen er nok ikke helt 100%, men det får greie seg med nye vippearmsaksler og foringer, ventiler og fjærer får bli en annen gang. Deler er innkjøpt, og blokk, sylinder og topp er glassblåst. Men montasjen er ikke påbegynt.

Classic roadrace også?

Utpå vårparten kom jeg på at en annen bekjent hadde nevnt noe om en Ducati 175 som sønnen drev på og restaurerte. Jeg ringte, og sønnen hadde gitt opp prosjektet, så jeg kunne få det for en ganske human sum. Tanken var å bygge en god racermotor med to rammer, ei Ducatiramme for asfalt (Classic race) og Jawaramme for langbane. Jeg dro til Holmestrand for å ta en titt, men sa det fra meg. Selv jeg kan av og til ha klare øyeblikk hvor fornuften seirer, selv om det er snakk om Ducatideler.

Hverdagen og virkeligheten rammer meg

Så henger da ramma i taket i verkstedet, og motor ligger i deler utover gulvet. Hvor lenge det blir slik, får tiden vise. Jeg håper på å montere motoren i vinter (dvs 2004/2005), men noen sykkel blir det neppe før i 2006, tror jeg. Jeg har noe annet å drive med også, og dessuten har jeg innsett at Jawa 884 er helt OK som langbaneracer for meg.

Manglende deler

For å kunne sette sammen og starte motoren, trenger jeg en høvelig forgasser. Det er mulig jeg prøver med en Mikuni VM26SS, som vi har en til overs av fra en RD350. Men det burde nok ha vært en Dell'Orto, evt en Amal.

Videre må jeg lage/skaffe et eksosanlegg.

Chassiset må kompletteres med masse smådeler av egen produksjon, som motorplater, fothviler mm. I tillegg må jeg finne et par bensinkraner med de rette gjengene.


Men seinere (i skrivende stund er det januar 2020) har jeg innsett at dette aldri komemr til å bli noe av. Jeg har solgt unna noen av rammedelene, gaffel og hjul. Motoren er ikke til salgs, jeg må prøve å finne noe annet å bruke den til